Droply 
Det var en gang, i et slott på en ås, en snill prins. Han ville gjerne finne en ekte prinsesse som kunne bli vennen hans og en dag bruden hans. Han reiste over fjell og elver, men hver gang han møtte noen, lurte han: er hun virkelig en prinsesse?
Så han kom hjem til slottet igjen, litt trøtt og litt lei seg.
En kveld rullet et stort uvær inn over åsen. Vinden sa svuuuusj rundt tårnene. Regnet sa plipp-plopp, plipp-plopp på rutene. Tordenen buldret langt, langt borte.
Så … bank, bank, bank. Det var noen ved slottsporten.
Den gamle kongen gikk selv for å åpne. Der, i regnet, sto en ung jente. Vannet dryppet fra håret hennes. Vannet rant inn i skoene og ut ved hælene. Men hun smilte og sa: "God kveld. Jeg er en prinsesse, og jeg har gått meg vill i uværet. Kan jeg komme inn?"
"En prinsesse?" tenkte dronningen. "Det skal vi nok finne ut av." Og hun smilte et hemmelig smil.
Dronningen gikk stille opp på gjesterommet. Hun tok alt sengetøyet av senga. Så la hun, midt på, én liten, rund, grønn ert.
Oppå erten la hun en madrass. Så en til. Og en til. Tjue myke madrasser, den ene oppå den andre. Og oppå dem stablet hun tjue myke dyner. Senga var så høy at prinsessen trengte en stige for å komme opp.
"Sov godt, kjære deg," sa dronningen.
Prinsessen klatret opp, opp, opp stigen, krøp under den øverste dyna og lukket øynene.
Om morgenen kikket sola inn gjennom vinduet. Prinsessen kom ned til frokost og gned seg i øynene.
"Har du sovet godt?" spurte dronningen.
"Å, ikke særlig godt," sa prinsessen høflig. "Det var noe lite og hardt i senga mi. Jeg snudde meg til den ene siden og til den andre siden hele natten. Jeg tror jeg er helt gul og blå!"
Kongen, dronningen og prinsen så på hverandre. Bare en ekte prinsesse kunne kjenne én liten ert gjennom tjue madrasser og tjue dyner!
Prinsen ble så glad. Endelig hadde han funnet en ekte prinsesse, og hun var både mild og ærlig. De ble de aller beste venner, og senere giftet de seg med musikk og blomster og en kjempestor kake.
Og den lille grønne erten? Den kom på kunstkammeret i et glassskap, der man fortsatt kan se den i dag … hvis ingen har tatt den.
Den kvelden sov prinsessen i en seng med bare én madrass og én myk dyne. Ingen erter i det hele tatt. Hun trakk dyna opp til haka, lyttet til regnet som hvisket på ruta, og gled inn i den dypeste, koseligste søvnen.
Nå er det din tur til å krype under dyna. Senga di er myk. Puta di venter. Her er det ingen erter … bare søte drømmer.
God natt.
